Julehandel og korona – bør butikkene glede eller grue seg?
Bjørn H. Nygaard, nordisk leder forbrukerinnsikt, ga oss sine betraktninger.
Norge strammer kraftig inn fra mandag. Hvordan påvirker dette forbrukernes julehandelvaner?
Vi stilte Bjørn H. Nygaard, nordisk leder forbrukerinnsikt i Prognosesenteret, noen spørsmål rundt dette.
Blir det pakker under juletreet?
Mye peker mot at dette blir århundrets julehandel – mange kommer nok til å gå helt bananas mot jul. Flere tunge aktører har spådd en økning på rundt 5 %, vi tror det blir mye mer, sier Nygaard.
Hvilke bransjer kommer best ut?
Dagligvarebransjen har hatt en vekst på rundt 15 % hittil i år, og vi ser ingen grunn til at det ikke skal fortsette ut året. Dagligvarer utgjør ca. 1/3 av forbruket vårt, og 15 % vekst betyr da 5 % økning totalt om alle andre bransjer står stille i forhold til i fjor.
Avlyste julebord, ingen sydenturer i jula og mindre sosiale sammenkomster rundt restaurantbordene og kulturarrangementer peker mot stor trafikk i dagligvarebutikkene.
Elektro tror vi også kommer til å gjøre det bra. Mange rigger nå opp mer permanente hjemmekontor. Dette gir bra salg av skjermer, PC-er og så videre. Samtidig frister det med ny kaffemaskin, smoothie maker og andre ting som gjør hjemmearbeidsdagen triveligere. Når vi er mer hjemme, vil også lyd og bilde være høyaktuelle produkter.
Vi tror at den positive trenden for sportsbransjen fortsetter ut året, og særlig hvis vi får snø innen midten av desember. Vi fylte opp bra med telt, hengekøyer, soveposer og annet turutstyr i sommer, men mange vil nok også oppgradere skiparken hvis det blir hvitt på bakken.
Alle som selger ting og tang til hjem og hytter vil gjøre det bra – jula 2020 kommer til å bli "rekordkoselig". Kan bli mange branner av det?, frykter Nygaard.
Hvilke bransjer sliter?
De som selger klær og sko har slitt så langt, og de vil nok fortsette å gjøre det. At vi i mindre grad møtes og ikke får vist frem nye, fine klær og sko til julebordet og nyttårsfesten vil trolig legge en demper på kjøpelysten. Kanskje vil også gull, sølv og kroppspynt tape for bordpynt?
Det handler om at vi nå ikke har muligheten til å bruke penger slik vi «alltid» har gjort, legger Nygaard til.
Hvor kommer de ekstra pengene fra?
Korona tvinger oss til store endringer i forbruket. Restaurantbransjen har en omsetning på rundt 30 milliarder kroner i året, det er mange milliarder mindre i år.
Vi bruker også 30 milliarder i året på utenlandsferier, og mye av dette blir spart i 2020.
25 milliarder brukes vanligvis på kulturopplevelser, også her er det mange milliarder som flyttes til annet forbruk.
Svenskene taper fort 10 milliarder på minimert antall «Harryturer».
Nybilsalget er ned 14 % hittil i år. Her er også mange milliarder på vei til sparing eller annet forbruk.
Oppsummert kan dette gi økt kjøpekraft på opp mot 10 % i forhold til i fjor innenfor varehandel.
Permitterte og oppsagte har fått redusert kjøpekraft, selv om mange har fått brukbar kompensasjon så langt. Det tar også litt tid før man begynner å redusere forbruket. Samtidig har mange av disse lav kjøpekraft i utgangspunktet. Det vil dermed ikke slå så mye ut på totalen for 2020.
For at ikke mye av dette skal gå til nettbutikkene, må fysisk handel lykkes med å skape trygge og gode handleopplevelser krydret med verdi for pengene de neste ukene.
Fortsetter tiltakene i flere måneder kan vi fort få en smell i starten av 2021, avslutter Bjørn H. Nygaard.
